Til tross for at vi legger bak oss tre måneder med konflikt i Midtøsten, uten klare utsikter til en løsning, fortsetter oppgangen i finansmarkedene. En
sammenlagt oppgang i verdensindeksen for aksjer på 13,7 % (i USD) siste to måneder er imponerende. Dette skjer samtidig som 30-års renten i USA
igjen passerte 5 %-tallet, og nådde midtveis i mai det høyeste nivået siden finanskrisen (2007). Samtidig ser vi et klart skille i ferd med å utspille seg i
fremtidsutsiktene til produksjonsbedriftene i forhold til tjenestesektoren. Global PMI for produksjonssektoren viser sterk oppgang, drevet av den
største optimismen i USA for sektoren på fire år. En viktig forklaring er at KI-selskaper (Kunstig Intelligens) investerer stort, særlig i datasentre, for å
sikre markedsposisjoner og fremtidig inntjening. Investeringer fra «hyperscalerne» som er de fem største og viktigste aktørene innen temaet kunstig
intelligens ventes å utgjøre omkring to prosent av USAs brutto nasjonalprodukt, og forklarer derfor en stor del av den økonomiske oppgangen i landet.
Selv om oljeprisene falt kraftig i mai, omkring 18 %, er de fortsatt høye og bidrar til økt inflasjon. En konsekvens er at sentralbanker verden over har
satt opp eller planlegger å sette opp styringsrentene for å dempe etterspørselen i økonomien. Norges Bank satte opp renten fra 4 % til 4,25% tidlig i
mai.
Rapporteringssesongen for første kvartal er i all hovedsak overstått. Drevet av sektorene teknologi og kommunikasjonstjenester steg inntjeningen for
bedrifter i den amerikanske S&P 500-indeksen med 28,6 % på årsbasis, det høyeste nivået siden 2021. Også i Europa viser bedriftene klare tegn til
bedring, men i noe mindre grad enn i USA. Selskapene i den europeiske Stoxx 600-indeksen økte med 11,7 %, hvor særlig bedringen i energisektoren
forklarer oppgangen. Også finans og teknologi var gode bidragsytere.
Finansmarkedene kommer på ingen måte utenom USA-Iran-Israel-konflikten, og markedene svinger daglig mellom tro og mistro knyttet til en varig
fredsavtale. På dager med signaler om en løsning faller gjerne energiaksjer og forsvarsaksjer, mens fly- og cruiseindustrien, sammen med for
eksempel hotellnæringen og gruveindustrien stiger på de samme signalene. Og vice versa de dagene hvor håpet svinner hen. I så måte preges
markedet av mye kortsiktig støy, men etter hvert som tiden har gått venner markedsaktørene seg til å se gjennom mye av støyen. Dette kommer også
til uttrykk i «fryktindikatorer» som den amerikanske VIX-indeksen som er på lave nivåer.
Rentemarkedene har vært nærmest immune mot uroen når det kommer til kredittpåslag, men svinger naturlig nok mer med endringer i lange renter.
10-årige statsobliagsjoner svingte noe gjennom måneden(i takt med nevnte tro/mistro til en fredsavtale som igjen påvirker inflasjonsforventninger),
men endte måneden marginalt opp i USA og marginalt ned i Norge og i de største europeiske landene. Hittil i år har amerikanske statsobligasjoner
steget ca 0,3 % og påvirket obligasjoner med lang durasjon(løpetid) negativt.
