Uken oppsummert:
Oslo Børs falt etter Iran-fredsforslag. Wall Street steg til tross for høyere renter
Oslo Børs Hovedindeks falt 1,6 % forrige uke til 2 082,8 poeng og er opp 23,4 % hittil i år. SalMar steg 5,6 % og Mowi 3,6 % på høyere lakseprisanslag og forventninger om gode slaktevolumer, mens Nordic Semiconductor steg 4,0 % etter positive utsikter for tredje kvartal. Hafnia falt 10,4 % etter en emisjon på USD 300 millioner, mens Vend Marketplaces og Aker falt henholdsvis 10,0 % og 7,2 %. Norges Bank hevet samtidig styringsrenten med 25 basispunkter til 4,50 %.
Brent-oljen var volatil gjennom uken, men endte omtrent uendret på USD 104,3/fat. Prisen falt under USD 100 på håp om forhandlinger mellom USA og Iran, etter at Irans utenriksminister foreslo å gjenåpne Hormuzstredet og gjenoppta atomsamtalene. Forslaget ble senere avvist av president Trump. Oljetrafikken gjennom Hormuz økte til 11,1 millioner fat per dag, mens europeiske gasspriser falt 8 % til EUR 71,9/MWh.
I USA steg Dow Jones 0,3 %, S&P 500 1,2 % og Nasdaq 2,1 %. Samtidig steg renten på amerikanske tiårige statsobligasjoner til over 5,15 %, det høyeste nivået siden 2007. Sterke PMI-tall viste fortsatt høy økonomisk aktivitet, med samlet PMI på 58,4 og den sterkeste produksjonsveksten siden april 2022.
Europeiske aksjemarkeder steg moderat, med STOXX Europe 600 opp 0,5 %. DAX steg 0,4 %, CAC 40 0,2 %, FTSE MIB 0,6 % og FTSE 100 0,3 %. Markedet ble støttet av tegn til sterkere økonomisk vekst og optimisme rundt kunstig intelligens, mens høye energipriser og solide nøkkeltall økte bekymringen for ytterligere renteøkninger fra ECB.
I Asia steg Nikkei 225 2,1 %, særlig drevet av teknologi- og halvlederaksjer. I Kina falt CSI 300 rundt 1,5 %. Forlengelsen av handelsvåpenhvilen mellom USA og Kina ga begrenset støtte til kinesiske aksjer, da investorene hadde håpet på større fremskritt i møtet mellom Trump og Xi.