Uken oppsummert:
Oppgang på Oslo Børs drevet av energisektoren
Oslo Børs Hovedindeks steg 0,6 % forrige uke. Hittil i år er Oslo Børs opp 12,8 %. Energirelaterte aksjer ledet oppgangen, med sterk utvikling for Equinor, Vår Energi og Aker BP i takt med kraftig økning i oljeprisen. Norwegian Air Shuttle falt markant, påvirket av høyere drivstoffkostnader og økt geopolitisk usikkerhet. Tankrederiene CMB Tech og Frontline falt også gjennom uken etter tidligere sterk utvikling.
Oljepris over USD 100 etter krig og stengt Hormuz-stred
Brent-oljeprisen steg kraftig forrige uke fra USD 73,0 til USD 92,7 per fat. Mandag handles Brent-futures rundt USD 102 per fat etter å ha steget til USD 119,5 ved åpning etter helgen – det høyeste nivået siden 2022. Europeiske gasspriser har også steget kraftig. Bakgrunnen er den eskalerende krigen mellom USA/Israel og Iran, som har ført til at trafikken gjennom Hormuz-stredet i praksis er stanset. Normalt transporteres over 20 % av verdens olje- og LNG-forsyning gjennom dette området, og volumene har nå falt med rundt 80–90 %. Flere land i regionen har begynt å redusere produksjonen som følge av begrenset lagringskapasitet. I Irak har produksjonen fra de største feltene i sør falt kraftig, mens Kuwait allerede har startet kutt. UAE og Saudi-Arabia ventes også å redusere produksjonen dersom konflikten vedvarer. Iran har samtidig angrepet raffinerier i Saudi-Arabia og Bahrain, samt skutt raketter mot det saudiarabiske Shaybah-feltet. LNG-produksjonen i Qatar ble stengt etter et iransk droneangrep og ventes å forbli ute av drift i flere uker. Samtidig er europeiske gasslagre uvanlig lave for årstiden. Iran har også utnevnt Mojtaba Khamenei som ny øverste leder etter at Ayatollah Ali Khamenei ble drept i angrepene. G7-landene vurderer nå en koordinert frigivelse av olje fra strategiske reserver.
Nedgang i USA – svakere arbeidsmarkedstall
Amerikanske aksjer falt gjennom uken. S&P 500 og Nasdaq Composite endte lavere, mens Dow Jones falt mer markant. Arbeidsmarkedstallene for februar var svakere enn ventet, med netto jobbtap utenfor landbruket og en økning i arbeidsledigheten til 4,4 %. Samtidig viste enkelte konjunkturindikatorer fortsatt styrke. ISM-indeksen for industrien steg mer enn ventet, og tjenestesektoren nådde sitt høyeste nivå siden 2022. Private arbeidsgivere økte også sysselsettingen moderat, mens lønnsveksten holdt seg relativt høy.
Kraftig børsfall i Europa og Japan
Europeiske aksjer falt markant som følge av den økte geopolitiske usikkerheten og kraftig høyere energipriser. STOXX Europe 600-indeksen hadde en bred nedgang, med særlig svake utvikling i Tyskland, Frankrike og Italia. Også britiske aksjer falt betydelig. I eurosonen fortsatte likevel arbeidsledigheten å falle og nådde et rekordlavt nivå. I Japan falt både Nikkei 225 og TOPIX-indeksen tydelig. Asiatiske markeder viste også svak utvikling, med nedgang i både kinesiske og Hong Kong-baserte indekser.
