Globale aksjeindekser som MSCI ACWI hadde en tilnærmet uendret utvikling i juli, målt i amerikanske dollar. I så måte fremstår juli som en rolig måned, men under en rolig overflate var det likevel store bevegelser. Ettersom USA gjenopptok angrepene på Iran steg oljeprisen fra 73 dollar/fat ved inngangen til juli, til en månedstopp på rett i overkant av 100 dollar/fat, for deretter å falle til under 90 dollar/fat mot slutten av måneden i takt med økt tro på en løsning for Hormuz-stredet. Dette ga en positiv, men volatil måned for olje- og gassektoren. En av årets børsvinnere har vært Sør Koreaindeksen med en oppgang på 101 % i første halvår, drevet av teknologigiganter som Samsung Electronics og SK Hynix. Men i juli hadde Kospi-indeksen i Sør Korea falt med nesten 39 % ved bunnen den 30. mars for så å stige 18 % på månedens siste børsdag. Et annet eksempel er en mye omtalt tysk investor og forvalter ved navn Leopold Aschenbrenner med hedgefondet Situational Awareness som på det meste var opp ca 450 % tidligere i år basert på spekulasjon i de mest risikable aksjene på børsen. Men store belånte posisjoner måtte fondet likvidere mesteparten av posisjonene når kursene var helt på bunn. Slike hendelser skaper svingninger og usikkerhet i markedet, men også muligheter for aktive forvaltere og investorer. For norske investorer har kronekursens berg- og dalbanebevegelser i takt med varierende energipriser og geopolitikk satt sitt preg på avkastningen av internasjonale aksjer i år. I juli falt amerikanske dollar fra 9,90 til 9,46 mot norske kroner, et fall på 4,5 %. Handelsvektet (i44-indeksen) styrket kronen seg 3,2 %.
Verdensindeksen falt steg 0,3 % målt i USD, og 4,4 % i norske kroner. Dermed er årets oppgang redusert til hhv. 11,5 % og 4,8 % i USD/NOK. Energi (+9,5 %), finans (+5,7 %) og helse (+2,8 %) var de sterkeste sektorene, mens syklisk konsum (-5,4 %), IT (-4,7 %) og industri (-2,4 %) var de svakeste. Sektoravkastningen er oppgitt i USD.
Rentemarkedene unngikk ikke turbulensen fra aksje- og energimarkedene. Høyere energipriser skapte økt frykt for prisvekst, og var en viktig bidragsyter til at hele rentekurven ble hevet. For eksempel steg 10-års renten i USA fra 4,47 % til 4,74 % og nådde det høyeste nivået siden januar 2025. 30-års renten nådde 5,28 % i juli, et nivå vi ikke har sett siden tidlig 2000-tall. Den amerikanske sentralbanken holdt renten uendret igjen, for andre gang på rad siden Kevin Warsh sin innsettelse som sentralbanksjef i mai. Men sentralbankmedlemmene er uenige om rentesettingen, noe som ble ekstra tydelig ved at 3 av rentekomiteens 13 medlemmer stemte for renteøkning. Denne uenigheten kan trolig også forklare noe av oppgangen i rentekurven. Både europeiske og amerikanske høyrenteindekser falt i juni, med hhv. 0,3 % og 0,2 %, mens nordiske høyrente sto i mot fallet internasjonalt ved å stige 0,8 %. IG-markedet ble negativt påvirket både av durasjons- og kredittrisikoen, som medførte fall på hhv. 1,0 % og 1,7 % for europeiske og amerikanske obligasjoner.
