September er tradisjonelt en krevende måned i finansmarkedene, hvor estimater for inntjeningen i tredje kvartal ofte nedjusteres i forkant av resultatsesongen.
Med globale utfordringer som stigende energipriser og inflasjon som har satt seg på et høyt nivå, geopolitisk uro og handelskonflikter,
sammen med frykt for AI-boble og galopperende renter med lange løpetider, skal det lite til før markedene korrigerer. Likevel ble september en ganske
stabil måned i år, drevet av positiv utvikling for de indekstunge bedriftene, hvor særlig teknologisektoren utviklet seg positivt. Verdensindeksen falt 1,2
% i USD, mens Oslo Børs falt 2,0 %.
Finansmarkedene ble først og fremst preget av en markant oppgang i lange renter. Bakgrunnen var en kombinasjon av fortsatt robust økonomisk
aktivitet med gode makrotall fra industriproduksjon og stemningsbarometre, samtidig som sentralbankene enten satte opp styringsrentene eller
signaliserte kommende renteøkninger. Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, hevet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 3,75–4,00 %.
Markedet priser per inngangen av oktober inn uendret styringsrente på neste møte i oktober, for deretter å sette opp renten for siste gang i år på
møtet i desember. Både ECB og Norges Bank satte opp renten med 0,25 prosentpoeng. Norges Banks styringsrente er dermed 4,50 %.
Geopolitikken fortsatte å prege finansmarkedene. Konflikten mellom USA og Iran og usikkerheten rundt energiforsyningen fra Midtøsten bidro til at
Brent-oljen steg rundt 8 % gjennom måneden og avsluttet like under 100 dollar fatet. Samtidig reduserte møtet mellom president Trump og Kinas
president Xi Jinping noe av den kortsiktige handelsrisikoen, blant annet gjennom en forlengelse av handelsvåpenhvilen mellom landene med to
måneder. Uenigheten om Taiwan, teknologi, sjeldne jordarter og strategisk konkurranse består imidlertid.
Makroøkonomisk har utviklingen vært mer robust enn rente- og obligasjonsmarkedet hadde priset inn. Amerikansk økonomi fortsatte å vise god
aktivitet, mens investeringene knyttet til kunstig intelligens og datasentre tiltrekker seg mye kapital. I Europa steg PMI-indeksen til sitt høyeste nivå på
over tre år, og også kinesisk industri viste tegn til bedring i september.
Aksjemarkedet har nå begynt å fokusere på den kommende resultatsesongen. Både i USA og Europa forventes det at bedriftene øker inntjeningen
sammenlignet med tredje kvartal i fjor med om lag 20-25 %, noe som forventes å gi god støtte til aksjekursene.
Aksjemarkedet skjulte store forskjeller under overflaten. MSCI World falt som nevnt rundt 1,2 % i USD, mens S&P 500 bare falt 0,5 % og Nasdaq steg 1,9
%. Amerikanske småselskaper utviklet seg langt svakere, med Russell 2000 ned rundt 5,4 %. I Europa falt Stoxx 600 rundt 2,5 %, mens Oslo Børs også
svekket seg. Vekstaksjer gjorde det klart bedre enn verdiaksjer i USA, og markedsoppgangen var i stor grad konsentrert rundt store teknologi- og
kommunikasjonsaksjer. Teknologi steg om lag 4,5 % og kommunikasjonssektoren rundt 4,3 %, mens ni av elleve amerikanske sektorer falt.
