Mars ble sterkt preget av USA og Israels krigføring i Iran, som startet med drapet på den iranske presidenten siste helgen i februar. Det som den
amerikanske administrasjonen håpet ville bli en kort og effektiv krigføring har foreløpig ikke funnet noen verken militær eller diplomatisk løsning mot et
hardt kjempende iransk folk. Iran har gjengjeldt angrepene ved å angripe ikke bare militære mål, men også energiinfrastruktur, hoteller,
samfunnskritisk infrastruktur som avsaltingsanlegg og andre høyprofilmål. Anlegg for gass-, olje- og aluminiumsproduksjon har fått store skader som
det kan ta tre til fem år å reparere. Mens USA har angrepet den viktige iranske øya Kharg Island, som er stedet hvor omkring 90 % av iransk olje og gass
skipes ut, har Iran selv gjennom trusler og angrep på skip, i praksis blokkert Hormuz-stredet hvor omkring 20 % av verdens olje og gass sendes
gjennom. Dette er første gang i historien at Hormuz-stredet stenger og sender sjokkbølger gjennom energi- og finansmarkedene. Resultatet er en
betydelig mangel på olje- og gass i markedene, og særlig er asiatiske land som India, Taiwan og Sør Korea kraftig berørt. Prisene på flybensin og nafta,
har steget enda mer enn olje- og gassprisene. Også prisene på eksempelvis gjødsel, aluminium og helium (biprodukt av gassproduksjonen som er viktig
for bl.a. helsesektoren og produksjon av mikrobrikker) er gått kraftig opp, og vil bidra til økt prisvekst. Prisen på Brent olje steg 41 % i mars til 103 dollar
fatet, med videre oppgang de første dagene i april. Gassprisen i Europa steg 59 %.
Økt prisvekst sender rentene opp, både i den korte og lange enden av rentekurvene. Dermed vil fokuset på rentekutt som markedet trodde på ved
inngangen til året erstattes av faren for renteøkninger. Et eksempel på dette er Australia som satte opp renten i mars, for andre gang i år, med mål om
å dempe prisveksten. I USA hvor det var forventet to rentekutt senere i år er forventningen nå uendret rente, men med en viss mulighet for
renteøkning. Norges Bank holdt styringsrenten uendret i mars, men uttalte samtidig at «vurderingen vi nå har av inflasjonsutsiktene, tilsier at det trolig
vil være riktig å sette renten opp på et av de nærmeste rentemøtene». Også den europeiske sentralbanken ventes å sette opp renten med 1-2 ganger
0,25 %.
I dette markedsklimaet har særlig energisektoren utviklet seg positivt i mars. MSCI World Energy indeksen steg 11,6 %, mens den brede globalindeksen
MSCI All Country World falt 7,3 %, begge målt i USD, en differanse på hele 18,9 %. Råvaretunge Oslo Børs hadde en sterk måned med en oppgang på
9,3 % (i NOK), hvor energiindeksen isolert steg 38,4 %. Som en kuriositet bemerker vi at syv av fjorten sektorindekser falt i mars til tross for
indeksoppgangen på 9,3 %.
Gull oppfattes tradisjonelt som en sikker havn i urolige tider. Økende inflasjon og dermed høyere renter, kombinert med sterkere amerikansk dollar
senket gullet 11 %. Generelt var likviditeten i markedet svakere i mars, noe som bidrar negativt for gullet, men den tyrkiske sentralbankens salg av ca 60
tonn gull de første ukene i mars for å styrke valutareservene og forsvare liraen, anses av markedsobservatører for å ha bidratt til prisfallet.
